Fire av ti nordmenn: Tiåringer bør få karakterer
Etter å ha lest artikkelen må jeg vedgå at jeg ble en smule angasjert. Så engasjert at jeg i farten måtte skrive noen raske spørsmål og påstander (huff) om tematikken. Påstandene er dog tuftet på god og ofte referert forskning. (Les f.eks. Inside the Black Box, Paul Black og Dylan William, 1998 - det finnes flere artikler om dette).I VG-artikkelen kan vi lese at skolebyråd Torger Ødegaard (H) i Oslo er tilfreds med at så mange ønsker karakterer i barneskolen. " - Elevene i barneskolen er jo mer enn klar for å få tilbakemelding i form av karakterer. Vi må ha et sett av tilbakemeldinger for å gi dem beskjed om hvor de står i fagene, mener Ødegaard."
Da må jeg opplyse byrådet et det at elever har et ønske om karakter ikke er det samme som at karakterer har en effekt. Hattie og Timperley, 2007, nevner denne forskjellen i forhold til tilbakemelding i sin artikkel "The Power of Feedback".
Dette endte jeg altså opp med å skrive i VGs kommentarfelt:
Om elever får karakterer og skriftlig tilbakemelding. Hva tror du eleven legger merke til?
Fører karakterer til økt kompetanse?
Karakterer er ikke en tilbakemelding som øker elevens kompetanse om målet han/hun skal nå.
Karakterer gir ingen informasjon som kan få eleven til å gjøre det bedre neste gang.
Flere norske lærere i ungdomsskolen og vgs går bort fra karakterer fordi karakteren ikke hjelper eleven i å nå kompetansemålet.
Lærere som har sluttet med karakterer rapporterer om økt læring etter at de heller fokuserte på mål og tilbakemelding, fremfor karakterer.
Sterke elever klarer seg veldig bra både med og uten karakterer.
Svake og middels elever øker kompetansen når de får skriftlig tilbakemelding uten karakterer.
Argumentet om at andre land har karakterer fra 1.trinn er ikke et argumenent for at elever i andre land er flinkere enn norske, fordi de får karakterer. ("Skoletapere" i andre land blir ikke mindre skoletapere av karakterer")
