I dag ble det eplekake av hagens epler. Kaken står nå i ovnen og vi vet enda ikke om den er god. Men, om den er god, så er det greit å skrive ned det vi gjorde:
Oven på 180C
Fem epler i skiver lagt i bunnen av en langpanneform.
Kanel over eplene.
4 egg og 500g sukker pisket til eggedosis.
Bland i 200 gram glutenfritt mel ( toro kakemix) og en neve med glutenfri havregryn.
Helles over eplene og stekes i 30 minutter.
Sunday, October 14, 2012
Tuesday, September 18, 2012
Karakterer i skolen
En artikkel i VG fanget i går min interesse:
I VG-artikkelen kan vi lese at skolebyråd Torger Ødegaard (H) i Oslo er tilfreds med at så mange ønsker karakterer i barneskolen. " - Elevene i barneskolen er jo mer enn klar for å få tilbakemelding i form av karakterer. Vi må ha et sett av tilbakemeldinger for å gi dem beskjed om hvor de står i fagene, mener Ødegaard."
Da må jeg opplyse byrådet et det at elever har et ønske om karakter ikke er det samme som at karakterer har en effekt. Hattie og Timperley, 2007, nevner denne forskjellen i forhold til tilbakemelding i sin artikkel "The Power of Feedback".
Dette endte jeg altså opp med å skrive i VGs kommentarfelt:
Om elever får karakterer og skriftlig tilbakemelding. Hva tror du eleven legger merke til?
Fører karakterer til økt kompetanse?
Karakterer er ikke en tilbakemelding som øker elevens kompetanse om målet han/hun skal nå.
Karakterer gir ingen informasjon som kan få eleven til å gjøre det bedre neste gang.
Flere norske lærere i ungdomsskolen og vgs går bort fra karakterer fordi karakteren ikke hjelper eleven i å nå kompetansemålet.
Lærere som har sluttet med karakterer rapporterer om økt læring etter at de heller fokuserte på mål og tilbakemelding, fremfor karakterer.
Sterke elever klarer seg veldig bra både med og uten karakterer.
Svake og middels elever øker kompetansen når de får skriftlig tilbakemelding uten karakterer.
Argumentet om at andre land har karakterer fra 1.trinn er ikke et argumenent for at elever i andre land er flinkere enn norske, fordi de får karakterer. ("Skoletapere" i andre land blir ikke mindre skoletapere av karakterer")
Fire av ti nordmenn: Tiåringer bør få karakterer
Etter å ha lest artikkelen må jeg vedgå at jeg ble en smule angasjert. Så engasjert at jeg i farten måtte skrive noen raske spørsmål og påstander (huff) om tematikken. Påstandene er dog tuftet på god og ofte referert forskning. (Les f.eks. Inside the Black Box, Paul Black og Dylan William, 1998 - det finnes flere artikler om dette).I VG-artikkelen kan vi lese at skolebyråd Torger Ødegaard (H) i Oslo er tilfreds med at så mange ønsker karakterer i barneskolen. " - Elevene i barneskolen er jo mer enn klar for å få tilbakemelding i form av karakterer. Vi må ha et sett av tilbakemeldinger for å gi dem beskjed om hvor de står i fagene, mener Ødegaard."
Da må jeg opplyse byrådet et det at elever har et ønske om karakter ikke er det samme som at karakterer har en effekt. Hattie og Timperley, 2007, nevner denne forskjellen i forhold til tilbakemelding i sin artikkel "The Power of Feedback".
Dette endte jeg altså opp med å skrive i VGs kommentarfelt:
Om elever får karakterer og skriftlig tilbakemelding. Hva tror du eleven legger merke til?
Fører karakterer til økt kompetanse?
Karakterer er ikke en tilbakemelding som øker elevens kompetanse om målet han/hun skal nå.
Karakterer gir ingen informasjon som kan få eleven til å gjøre det bedre neste gang.
Flere norske lærere i ungdomsskolen og vgs går bort fra karakterer fordi karakteren ikke hjelper eleven i å nå kompetansemålet.
Lærere som har sluttet med karakterer rapporterer om økt læring etter at de heller fokuserte på mål og tilbakemelding, fremfor karakterer.
Sterke elever klarer seg veldig bra både med og uten karakterer.
Svake og middels elever øker kompetansen når de får skriftlig tilbakemelding uten karakterer.
Argumentet om at andre land har karakterer fra 1.trinn er ikke et argumenent for at elever i andre land er flinkere enn norske, fordi de får karakterer. ("Skoletapere" i andre land blir ikke mindre skoletapere av karakterer")
Thursday, September 13, 2012
Fremovermeldinger
Jeg er en elendig blogger. Det er kun rom for forbedringer. Jeg har noe å gripe fatt i. Tiden strekker vel ikke helt til. Samtidig er det, når man jobber med et forskningprosjekt en del tanker som svirrer i hodet - i tide og utide. Egentlig er jo bloggen som skapt for den type tankesvirrer.
Dagens tankesvirring har pågått en stund. Jeg har jobbet litt med fremovermeldinger - som jeg mener er et veldig bra begrep. Det er også et godt innøvd begrep i praksis, men jeg opplever det som et lite brukt begrep i forskningen. Derimot har jeg støtt på det, og nå leste jeg en veldig fin artikkel av Engelsen & Smith (2010), som tar for seg dette begrepet. På norsk er berepet bra, men på engelsk er det litt mer problematisk. Dette skal jeg ikke komme mye inn på. Men på engelsk brukes begrepet feed forward. Om du ser dette for deg blir det altså noe som går i andre rettningen av feedback - altså fremover. Så det fungerer jo.
Det jeg vil formidle fra artikkelen er ett av funnene som Engelsen og Smith gjorde i denne studien. De fant at fremovermeldigene til svake elever fremstod annerledes enn meldingene til sterke elever. Svake elever fikk meldinger som var mindre faglige. Mens sterke elever fikk meldinger som førte dem faglig videre, fikk svake elever meldinger som "Dette var flott". Meldinger som ikke fikk dem faglig videre - enda disse elevene kunne ha mer bruk for nettopp dette. Derav den fengende tittelen på artikkelen: Is excellent good enough? Du finner den i Education Inquiry, 4, December 2010.
Dagens tankesvirring har pågått en stund. Jeg har jobbet litt med fremovermeldinger - som jeg mener er et veldig bra begrep. Det er også et godt innøvd begrep i praksis, men jeg opplever det som et lite brukt begrep i forskningen. Derimot har jeg støtt på det, og nå leste jeg en veldig fin artikkel av Engelsen & Smith (2010), som tar for seg dette begrepet. På norsk er berepet bra, men på engelsk er det litt mer problematisk. Dette skal jeg ikke komme mye inn på. Men på engelsk brukes begrepet feed forward. Om du ser dette for deg blir det altså noe som går i andre rettningen av feedback - altså fremover. Så det fungerer jo.
Det jeg vil formidle fra artikkelen er ett av funnene som Engelsen og Smith gjorde i denne studien. De fant at fremovermeldigene til svake elever fremstod annerledes enn meldingene til sterke elever. Svake elever fikk meldinger som var mindre faglige. Mens sterke elever fikk meldinger som førte dem faglig videre, fikk svake elever meldinger som "Dette var flott". Meldinger som ikke fikk dem faglig videre - enda disse elevene kunne ha mer bruk for nettopp dette. Derav den fengende tittelen på artikkelen: Is excellent good enough? Du finner den i Education Inquiry, 4, December 2010.
Sunday, May 13, 2012
Videovurdering
På konferansen Del og Bruk, møtte jeg Stig Lieberg som jobber med bruk av video i undervsingingen. Han beskriver metoden ved at bruken av video og bilde i undervisningen hjelper elevene å se hvilke mål de jobber med. Han forklarer at bruken av video gjør det mye enklere å gi konstuktive og gode tilbakemeldinger til elevene, slik at de når sine mål.
Elevene filmer seg selv i tillegg til at han filmer elevene. Han har også vurdert å la elevene filme hans undervisning, slik at de kan gi han underveisvurdering ut i fra gitte kriterier.
Alt handler om at elevene skal vite hva de blir vurdert etter. Erfaringen er at video er et meget godt verktøy til nettopp dette.
Video 1
Video 2
Elevene filmer seg selv i tillegg til at han filmer elevene. Han har også vurdert å la elevene filme hans undervisning, slik at de kan gi han underveisvurdering ut i fra gitte kriterier.
Alt handler om at elevene skal vite hva de blir vurdert etter. Erfaringen er at video er et meget godt verktøy til nettopp dette.
Video 1
Video 2
Ulike vurderingsmetoder
I Next-Tell prosjektet er vi opptatt av å undersøke den vurderingspraksis som eksisterer i skolen. I hovedsak er vi interessert i å se hvordan det er mulig å ta i bruk ny teknologi. Det vi vet er at det eksistrer utrolig mange kreative lærere, som ikke er redd for å prøve ut nye metoder. Vi er helt avhengig av disse lærerne for å få en oversikt over hva som eksisterer av praksis.
Prosjektet ser på eksisterende praksis for så å trekke dette videre. Det å ta i bruk eksisterende praksis, legge til nye ønsker og prøve å videreutvikle ny teknologi er kjernen i prosjektet.
For å få en oversikt over eksisterende praksis har jeg intervjuet lærere ved en videregående skole. Vi har også undersøkt hvordan vi kan bruke Second Life i engelskundervisningen og knytte vurderingsmetoder til dette. Dette ble gjort med en klasse på mellomtrinnet.
Men, det eksistrer nok mange flere gode ideer. Derfor fant jeg ut at Twitter kan være en god metode til å nå ut til de innovative lærerne som fins der ute.
Twittermeldingen min var som følger:
Lager liste over vurderingsmetoder og bruk av teknologi. Alle ideer, forslag og eksempler mottas med stor takk. #vurdering for #læring
Legg merke til at dette er listen, og at beskrivelsen av de ulike metodene vil komme i egne poster.
(Om dere er snille å legge inn en kommentar med nye metoder, så legger jeg dem inn i denne listen)
1. Google docs
2. Video
a. Elevene filmer seg selv
b. Lærer filmer egen tilbakemelding
4. Facebook
a. Skriveprosjekt
5. Mobilskole
6. Umiddelbar oversikt
a. Polleverywhere.com
Prosjektet ser på eksisterende praksis for så å trekke dette videre. Det å ta i bruk eksisterende praksis, legge til nye ønsker og prøve å videreutvikle ny teknologi er kjernen i prosjektet.
For å få en oversikt over eksisterende praksis har jeg intervjuet lærere ved en videregående skole. Vi har også undersøkt hvordan vi kan bruke Second Life i engelskundervisningen og knytte vurderingsmetoder til dette. Dette ble gjort med en klasse på mellomtrinnet.
Men, det eksistrer nok mange flere gode ideer. Derfor fant jeg ut at Twitter kan være en god metode til å nå ut til de innovative lærerne som fins der ute.
Twittermeldingen min var som følger:
Lager liste over vurderingsmetoder og bruk av teknologi. Alle ideer, forslag og eksempler mottas med stor takk. #vurdering for #læring
Legg merke til at dette er listen, og at beskrivelsen av de ulike metodene vil komme i egne poster.
(Om dere er snille å legge inn en kommentar med nye metoder, så legger jeg dem inn i denne listen)
1. Google docs
2. Video
a. Elevene filmer seg selv
b. Lærer filmer egen tilbakemelding
4. Facebook
a. Skriveprosjekt
5. Mobilskole
6. Umiddelbar oversikt
a. Polleverywhere.com
Hvorfor vurderer du?
Etter en diskusjon med en kollega om hvorfor lærere vurderer endte jeg opp med å sende en melding ut på twitter.
Vurdering er noe lærer er pliktig til å gjøre. Fra ungdomsskoletrinnet er lærer pliktig til å gi eleven karakterer ved semesterslutt, men vi vet fra diskusjonene om vurdering for læring at vurdering handler om så veldig mye mer - heldigvis;) Så, etter den lille kollegiale opplistingen fant jeg ut at jeg kunne twittre en melding og få lærerne selv til å bidra på listen. Mye mer konstuktivt. Da ble jo også diskusjonen fundamentert i praksis. Håper flere kan bidra til listen. Samtidig blir nok neste oppgave å knytte disse punktene til hva som skjer - i praksis.
Twittermeldingen var som følger: Hvorfor vurderer du? For å fremme læring, men også for å...??? #vurdering
Og her er svarene:
1. Tilpasse undervisningen bedre
2. Finne ut hva elevene har lært
3. Sjekke fagkunnskap
4. Motivere
5. Rettleie
6. Justere undervisning
7. Engasjere
8. Holde læringstrykket oppe
Saturday, May 12, 2012
Hvorfor betraktninger om vurderingspraksis?
Denne bloggen blir opprettet i forbindelse med at jeg jobber på et forskningsprosjekt som ser på bruk av teknologi i vurdering for læring. Prosjektet som heter Next-Tell , Next Generation Teaching, Education and Learning for Life, er finansiert av EU.
Tanken med bloggen er at jeg har et sted å samle det jeg kommer over av resurser om vurdering. I tillegg håper jeg at det kan være et sted hvor lesere kan legge igjen meninger og konstruktive innlegg. Leseres egen praksis og egne erfaringer er helt uvurderlig for at bloggen kan fungere optimalt. På den måten kan dere dele og spre god vurderingspraksis.
Bloggen kommer til å ta utgangspunkt i vurderingspraksis, men det vil ikke si at det ikke vil dette inn et innslag om vurderingsteori. Likevel er det slik at god teori er avhengig av erfaringer og praksis.
Jeg er utdannet etnolog fra Universitetet i Bergen. Jeg har kjønn og politikk, samt religion i fagkretsen min. Etter at jeg startet å jobbe ved InterMedia, ble jeg faglig mer og mer involvert i pedagogisk informasjonsvitenskap og bruk av teknologi i en pedagogisk setting. Jeg tok praktisk pedagogikk for å få en mer erfaringsbasert tilnærming til det jeg jobbet med. Jeg har jobbet som vikarlærer i noen uker, for å få litt mer kjøtt på beina. Det er derimot ikke mulig å opprettholde en fulltids forskerstilling, jobbe som vikar og være trebarnsmamma på toppen. Men, læreryrket interesserer meg veldig. Jeg er derimot ikke mye verdifull som lærer, med en slik mager fagkrets. Etnologi er hverken godkjent som undervisningsfag i historie eller samfunnsfag - litteraturlisten man leser på grunnfag/mellomfagsnivå er en blanding av sosiologi og historie. Kjønn og politikk som er en hybrid mellom statsvitenskap og sosiologi har heller ikke mye verdi hos rektorer som har ansvar for ansettelser. Så da sitter jeg ingen med et undervisningsfag som både er omdiskutert (men ut fra mitt ståsted er svært viktig) og ikke har særlig mange undervisningstimer i skolen - religionsvitenskap.
Så da er bloggen offisielt åpnet.
Tanken med bloggen er at jeg har et sted å samle det jeg kommer over av resurser om vurdering. I tillegg håper jeg at det kan være et sted hvor lesere kan legge igjen meninger og konstruktive innlegg. Leseres egen praksis og egne erfaringer er helt uvurderlig for at bloggen kan fungere optimalt. På den måten kan dere dele og spre god vurderingspraksis.
Bloggen kommer til å ta utgangspunkt i vurderingspraksis, men det vil ikke si at det ikke vil dette inn et innslag om vurderingsteori. Likevel er det slik at god teori er avhengig av erfaringer og praksis.
Jeg er utdannet etnolog fra Universitetet i Bergen. Jeg har kjønn og politikk, samt religion i fagkretsen min. Etter at jeg startet å jobbe ved InterMedia, ble jeg faglig mer og mer involvert i pedagogisk informasjonsvitenskap og bruk av teknologi i en pedagogisk setting. Jeg tok praktisk pedagogikk for å få en mer erfaringsbasert tilnærming til det jeg jobbet med. Jeg har jobbet som vikarlærer i noen uker, for å få litt mer kjøtt på beina. Det er derimot ikke mulig å opprettholde en fulltids forskerstilling, jobbe som vikar og være trebarnsmamma på toppen. Men, læreryrket interesserer meg veldig. Jeg er derimot ikke mye verdifull som lærer, med en slik mager fagkrets. Etnologi er hverken godkjent som undervisningsfag i historie eller samfunnsfag - litteraturlisten man leser på grunnfag/mellomfagsnivå er en blanding av sosiologi og historie. Kjønn og politikk som er en hybrid mellom statsvitenskap og sosiologi har heller ikke mye verdi hos rektorer som har ansvar for ansettelser. Så da sitter jeg ingen med et undervisningsfag som både er omdiskutert (men ut fra mitt ståsted er svært viktig) og ikke har særlig mange undervisningstimer i skolen - religionsvitenskap.
Så da er bloggen offisielt åpnet.
Subscribe to:
Posts (Atom)